Med rett til å bry seg
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
Kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja er i ferd med å kulminere, og temperaturen er høy. En høyrøstet allianse av ordførere og Arbeiderparti-gubber i nord forsøker å redusere saken til et nordnorsk anliggende, hvor bare SV står i veien. Lørdag 19. februar vil oljemotstandere over hele landet insistere på sin rett til å bry seg.
Da en rekke ordførere reiste ned til Oslo for noen uker siden, for å be partilederne i regjeringen sette i gang en åpningsprosess for oljeboring, framstilte de seg selv som talsmenn for en hel landsdel. De vil bli hørt, og nekter å bli offer for snevre verneinteresser i hovedstaden. De siste dagene har en rekke av de mest oljekåte solospillerne i Arbeiderpartiet gått hardt ut og krevd at SV kommer seg ut av veien, og ikke blokkerer et ja til oljeboring. Disse forsøker å redusere debatten til et rent nordnorsk anliggende, og motstanden mot oljeboring til rein partipolitikk.
Disse forestillingene er feil på så mange måter. Torsdag kom en meningsmåling gjort i Lofoten, Vesterålen og Senja om oljespørsmålet. Den viser et flertall på 52 prosent mot oljeboring, og enda høyere blant ungdom. Hele 80 prosent av ungdommen ønsker seg heller satsing på fornybare næringer enn oljeboring. I den grad man kan snakke om noe entydig ”folkekrav” fra nord, så er det for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.
Men selv hvis stemninga i Nord-Norge hadde vært mer positiv til oljeboring – betyr det at man kan be resten av befolkninga holde kjeft, så å si? Selvsagt ikke. Dimensjonene i kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja er ikke bare lokale og regionale, men nasjonale, ja internasjonale!
Vi snakker om verdens siste store torskestamme og en enorm fornybar matproduksjon som gir millioner av fiskemåltider til verden hvert eneste år. Vi snakker om et unikt naturmangfold som verden trenger at Norge tar vare på. Og vi snakker om enorme mengder fossil energi og klimagassutslipp som Norge kan velge å påføre en allerede herjet atmosfære – eller la være. Hva skal vi bruke ressursene våre på, både politisk, økonomisk og menneskelig: klimaforurensing, eller klimaløsninger? Når dette er perspektivene, har alle rett til å bry seg med oljespørsmålet.
Hvis vi i oljekampen ikke hadde mer å stille opp med enn en følelse, blant miljøorganisasjonene og SV og de andre oljemotstanderne, om at oljeboring var en dårlig idé, da hadde vi vært ille ute. Da hadde det også vært grunn til å være kritisk til ”mindretallstyranniet” SV driver med. Heldigvis har vi 1800 sider og et faglig arbeid verdt over 500 millioner kroner på vår side når vi jobber mot oljeboring. Og vi har klar støtte fra fiskerinæringa, reiselivsnæringa og en nasjonal folkebevegelse som jobber mot en åpningsprosess. I mangel på gode argumenter for oljeboring, velger Ap-gubbene og resten av oljelobbyen å tegne et fiendebilde hvor hovedpersonen er et ensomt og gjenstridig SV. Det kunne ikke vært lenger fra sannheten.
Lørdag 19. februar finner det sted markeringer over hele landet – fra Lidesnes i sør til Kirkenes i nord – mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. For å vise at vi er mange som bryr oss – og som insisterer på vår rett til å gjøre det.
