i samarbeid med ABC Startsida
– Eg har alltid vore ein lesehest. Bibliotekaryrket er ei fin blanding mellom publikumskontakt og kontorarbeid, seier Marie C. Eikeland.
Lily Marcela Gundersen, Utdanning.no
måndag 13. september 2010 09.24
Marie C. Eikeland jobbar på biblioteket i Sandefjord. Foto: Lily Marcela Gundersen
Namn: Marie Chetwynd Eikeland
Alder: 29 år
Yrke: bibliotekar
Arbeidsplass: Sandefjord bibliotek, Sandefjord.
Kvifor valde du dette yrket?
– Eg har alltid vore ein lesehest. Eg ynskte å jobbe med bøkar og formidling. Samstundes er folkebiblioteket noko eg brenn for. Det er utruleg viktig med ein institusjon som gjev alle like høve til å skaffe seg informasjon og orientere seg i informasjonsjungelen.
Kva for arbeidsoppgåver består yrkeskvardagen din av?
– Det viktigaste er å hjelpe publikum med å finne bøkane eller informasjonen dei leitar etter. I tillegg til den publikumsretta biten er det mykje kontorarbeid. Katalogisering, å registrere bøkar, filmar, lydbøker og musikk vi har kjøpt i katalogen vår, bok- og mediaval, planlegging av arrangement og utstillingar og møte med samarbeidspartnarar.
Kva for ei utdanning og/eller kvalifikasjonar er naudsynt for å bli bibliotekar?
– Bibliotekarutdanninga er ein 3-årig bachelorutdanning du kan ta ved Høgskulen i Oslo (HiO) eller ved Universitetet i Tromsø. I tillegg kan du gå vidare å ta mastergraden. Dei fleste vel utdanninga ved HiO; det gjorde òg eg. Då eg byrja, hausten 2002, var det mogleg å sy saman ein bachelorgrad med to år bibliotekfag og minst eit anna fag frå universitet/høgskule. Eg valde dette, og gjekk deretter to år på bachelorstudiet og over på mastergradsstudiet ved HiO.
Kva er det beste med yrket ditt?
– Det bestet er at det er så variert. Ingen dagar er like. Det er ei fin blanding mellom publikumskontakt og kontorarbeid. Samstundes er det mange ulike arbeidsoppgåver på kontoret – og ein veit jo aldri kva for spurnader lånarane har til deg i rettleiinga. I tillegg er det stor stasen å jobbe med bøkar og ulike kulturarrangement.
Kva mislikar du mest med yrket ditt?
– Det er ikkje noko eg direkte mislikar med yrket mitt, og no er eg heilt ærleg. Det einaste er at det sjølvsagt ikkje alltid er like moro med kvelds- og laurdagsvakter, som eg som folkebibliotektilsett har. Eit anna aspekt er den økonomiske situasjonen: Folkebiblioteka er kommunale, og kommunane har jo ikkje så god råd. Det er ikkje moro når vi ikkje har råd til å kjøpe dei bøkane vi vil, eller manglar pengar til å gjennomføre andre ynskte tiltak.
Kva for andre arbeidsområde finst innanfor yrket ditt?
– Kva for andre høve du har, avheng litt av kva for fag du har fordjupa deg i på studiet, til dømes IT-fag eller litteratur. I tillegg til folkebibliotek, er det fag- og forskningsbibliotek (til dømes på universitet og høgskular) og òg andre spesialbibliotek. Einskilde bibliotekarar jobbar til dømes i arkiv, innanfor IT-sektoren eller i forlagsbransjen.
Kva kan ein forvente i løn i dette yrket?
– Som nyutdanna bibliotekar (med treårig høgskoleutdanning) i eit folkebibliotek utanfor Oslo, er grunnlønnen frå 310.000 til 353.00 med ti år ansiennitet. Kva du får i løn avheng av kva for bibliotek du jobbar i (kommunalt, statleg, fylket, privat), stillinga du har og utdanninga di. Man blir nok ikkje søkkrik av å jobbe som bibliotekar.
Korleis ser du på sjansane for å få jobb innan dette yrket?
– Som i mange andre yrker, er det mange om beinet på det sentrale Austlandet, såg kor lett det er å få jobb varierer med kor mobil du er sjølv. Det er fleire bibliotekarstillingar enn ein kanskje trur, og òg mange andre stillingar ein kan søkja på. Eg vil anse høva til å få jobb med ein bibliotekarutdanning som gode.