Hva slags framtid ønsker vi oss?
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
Vi kan velge å fortsette å leve av å eksportere klimaforurensing, eller vi kan stille oss i front i en energirevolusjon og bidra med løsninger på klimakrisa.
I dag legger Statoil fram et scenario som viser at Lofoten og Vesterålen kan få 2000 arbeidsplasser fra en eventuell åpning for oljeboring i området. Mye kan sies om troverdigheten til dette bestillingsverket, men det er ikke det viktigste poenget i denne sammenhengen. Det er ingen som kan nekte for at en del arbeidsplasser vil følge med en eventuell oljevirksomhet. Spørsmålet er: hvilke arbeidsplasser og hva slags framtid ønsker vi oss, både i Lofoten og Vesterålen og i resten av landet?
Oljelobbyen har blitt god til å svartmale situasjonen i den nordlige landsdelen. Likevel er situasjonen den at Lofoten og Vesterålen allerede har næringsvirksomhet som er fornybar og basert på denne regionens naturgitte fortrinn. Fiskerinæringa har sine utfordringer, men kan produsere verdier i et evighetsperspektiv hvis vi tør å satse på den. Fiskebestandene er store og vitale. De fleste arbeidsplassene fra fiskeri finnes ikke til sjøs, men i tilknytta virksomhet på land. Foredlingsindustrien er helt avhengig av at merkevaren Lofoten bevares som reint og unikt. Det samme er den andre tunge næringa i regionen, nemlig reiselivet. Denne har opplevd og opplever fortsatt stor vekst, og har klart seg bemerkelsesverdig godt gjennom finanskrisa. Trenden går også i retning av en reiselivsnæring som utvider til stadig større deler av året. I Lofoten finnes det også store muligheter for fornybar energi, særlig tidevannskraft. Selskapet Hydra Tidal har allerede den første prototypen i drift, og ambisiøse planer for framtida.
TEMA: LES SISTE NYTT OM KLIMAKRISA!
I forrige uke var jeg på Smøla, den lille øya utenfor Kristiansund som huser Norges største vindpark. Ordføreren i den lille øykommunen ønsket oss hjertelig velkommen, og fortalte om et samfunn som har fått en rekke positive ringvirkninger og en helt ny giv siden vindparken åpnet. Han fortalte også om hvordan kommunen og han selv som ordfører hadde grepet muligheten raskt da de første vindkraftplanene kom på bordet, og siden har loset prosjektet i havn. På Smøla våget de å tenke nytt og å tenke fornybart, og satsingen betalte seg.
Så ikke kom her og fortell meg at nordmenn ingenting annet kan enn å drive forurensende oljeboring. Det handler om hva slags arbeidsplasser vi ønsker oss, ja hva slags framtid vi ønsker oss! Da vi fant olja i 1969 våget vi å satse, og det betalte seg. Det er liten grunn til å moralisere over valget vi gjorde da. Nå er det på tide med den samme viljen og evnen til å satse, denne gangen på en energirevolusjon!
